Ingen fred uten rettferdighet
”For prisen til en missil kan en skole full av sultne barn spise lunsj hver dag i 5 år.”.
Sult tar langt flere liv enn væpnet konflikt. Til tross for at retten til mat er en grunnleggende menneskerett, og til tross for vedtatte målsettinger og erklæringer om å bekjempe sulten, så har antallet mennesker som sulter økt siden midt på 1990-tallet. Økningen var voldsom i 2007–2008. Da økte antallet som sulter med mer enn 100 millioner mennesker. Dette er uutholdelig og fullstendig uakseptabelt.
Verdens regjeringer, både i fattige og rike land, og internasjonale institusjoner og organisasjoner har sviktet sine forpliktelser. I 1974 vedtok FNs mattoppmøte å utrydde sulten på ti år, men i 1984 var det mer enn 800 millioner mennesker som sultet. FNs mattoppmøte i 1996 vedtok å halvere antallet mennesker som sulter, fram til 2015. Men i stedet for at tallet reduseres til 400 millioner som sulter i 2015, vil det sannsynligvis øke til 1,2 milliarder. I 2007– 2008 økte antallet som sulter med mer enn 100 millioner mennesker, i hovedsak på grunn av høye matpriser.
World Food Day, Verdens matdag, feires hvert år rundt om i verden den 16 oktober, som er grunnleggerdatoen for FNs Food and Agriculture Organization (FAO) i 1945. I år vil temaet være “Oppnå matsikkerhet i krisetider.” Dagen ble etablert av FAOs medlemsland ved organisasjonens 20. generalkonferanse i november 1979. Den ungarske delegasjonen, som ble ledet av den tidligere ungarske jordbruks og matminister, Dr. Pál Romány, spilte en aktiv rolle og foreslo ideen om å feire dagen globalt. Den har senere blitt markert hvert år i mer enn 150 land, noe som har ørt til økt bevissthet rundt temaene fattigdom og sult.
Verdens matpris, som er en internasjonal pris som gies ut til ære for dem som har skapt utvikling på feltet rundt matvaresikkerhet gjennom å forbedre kvaliteten, kvantiteten eller tilgjengeligheten av mat i verden, deles ut av World Food Prize Laureate Award Ceremony på Verdens matdag den 16. oktober hvert år.
Det internasjonale samfunnet har i lang tid varslet om økt matvarekrise. Likevel klarer man ikke å begrense hungersnøden. Responsen fra verdenssamfunnet på sultkatastrofer har ofte vært preget av kortsiktighet. Man støtter med matvarehjelp for å lindre, men dette har ingen langvarig effekt på matvaresikkerhet og beskytter ikke mot senere matmangel. Det er viktig å ha langsiktige mål om matvaresikkerhet. Matvarehjelp alene er ikke nok. Vi må gjøre noe med strukturene som forårsaker fattigdommen. Vi må rive opp problemene med roten, og det kan vi bare gjøre ved å slette u-landsgjelden, gi bistand og å skape forutsetninger for rettferdig handel.
Det er mange årsaker til sult, men det er først og fremst politiske grunner, og det er nødvendig med politiske endringer for å utrydde sulten. Mye av matproduksjonen er ikke bærekraftig. Klimaendringene øker sårbarheten for matproduksjonen ytterligere. Det er derfor nødvendig å sette inn tiltak for å stoppe klimaendringene, ta vare på naturressursene og legge om store deler av måten matproduksjonen skjer på for å sikre nok og sunn mat til alle på lang sikt. Den økonomiske krisa vil sannsynligvis øke sulten ytterligere, spesielt i byene, men den vil antagelig også føre til at mange utviklingsland legger større vekt på matproduksjon til sin egen befolkning.
Konklusjonen er den samme her, som på nesten et hvilket som helst annet samfunnsområde, at det hele for det aller meste koker ned til et spørsmål vedrørende politikk og maktforhold. Internasjonale institusjoner og de fleste regjeringer har ikke bare sviktet kampen mot sult, de har ført en politikk som har skapt og opprettholdt sulten. Det er behov for grunnleggende endringer i den rådende politikken for mat, landbruk og sosiale sikkerhetsnett, men også på enda breiere basis – politikken for hele samfunnsutviklingen og for forholdet mellom rike og fattige land, mellom ulike klasser og grupper, og mellom folk og selskaper.
Krig, okkupasjon og tvangsflytting må stoppes. Krig, okkupasjoner og tvangsflytting av folk forårsaker sult – i tillegg til alle andre tragedier som er knyttet til det. Kampen for fred og rettferdighet er avgjørende også i kampen mot sult.
Selv om matkrisen har forsvunnet fra nyhetsbildet, opplever verdens fattige en langvarig og omfattende matkrise. Utviklingsfondets nye rapport En verden uten sult, tar for seg både årsakene til sulten og løsningen på matkrisa. Du kan laste ned rapporten Her.
Slett u-landsgjelda
De rike landene må slette u-landsgjelda og betale sin historiske og økologiske gjeld Gjeldsbyrden er for svært mange utviklingsland en hovedhindring i kampen mot sult og fattigdom. Mye av denne gjelden må bli erklært som illegitim, fordi den skyldes avgjørelser tatt av diktatorer og korrupte regimer som aldri har brukt pengene til fordel for folket. Mesteparten av gjelden er også tilbakebetalt flere ganger gjennom betaling av høye renter. Andre rike land og de internasjonale finansinstitusjonene må følge Norges eksempel og slette gjelden.
Koloni- og imperialistmaktene har gjennom århundrer utbyttet og undertrykt land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Også andre rike land, som Norge, har tjent og tjener på undertrykkingen og utbyttingen av utviklingsland. I tillegg har de rike landene ødelagt livsgrunnlaget ved å forårsake klimaendringer og store naturødeleggelser. Nå er det på tide at de rike landene betaler sin gjeld til utiklingslandene, en gjeld som mange ganger overgår den gjelden som utviklingsland har til rike land og finansinstitusjoner. Dagens bistand bør sees på som et lite bidrag i nedbetalingen av denne gjelden, ikke som milde gaver fra det rike Nord.
Lederne av samtlige ungdomspartier, inkluderte Frp, har funnet en felles kampsak: Sletting av illegitim gjeld i utviklingsland. I en kronikk i Dagbladet i går begrunner de sitt standpunkt og oppfordrer miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til aktiv handling. De åtte lederne støtter i samlet flokk pågående kampanjer for å slette u-landsgjelda. De krever at regjeringa går gjennom utestående norske gjeldskrav og sletter tvilsom gjeld som skriver seg fra mislykkede prosjekter og lån til diktatorer. Det gir håp for framtida at de unge politikerne vil rydde opp i fortidas feil og forhindre at de samme feilene blir gjort på nytt. Utspillet er viktig i kampen mot lån til udemokratiske regimer hvor både menneskerettigheter og miljøhensyn blir satt til side.
World Hunger and Poverty: How They Fit Together:
– 1.02 billion people across the world are hungry.
– Every day, almost 16,000 children die from hunger-related causes–one child every five seconds.
– In essence, hunger is the most extreme form of poverty, where individuals or families cannot afford to meet their most basic need for food.
– Hunger manifests itself in many ways other than starvation and famine. Most poor people who battle hunger deal with chronic undernourishment and vitamin or mineral deficiencies, which result in stunted growth, weakness and heightened susceptibility to illness. 3
– Countries in which a large portion of the population battles hunger daily are usually poor and often lack the social safety nets we enjoy, such as soup kitchens, food stamps, and job training programs. When a family that lives in a poor country cannot grow enough food or earn enough money to buy food, there is nowhere to turn for help.
”On Tuesday September 11, 2001, at least 35,615 of our brother and sisters died from the worst possible death, starvation. Somewhere around 85 % of these starvation deaths occur in children 5 years of age or younger. Why are we letting at least 30,273 of the most beautiful children die the worst possible death everyday? Every 2.43 seconds another one of our fellow brothers and sisters dies of starvation. Starvation doesn’t just happen on Tuesday September 11, 2001, it happens everyday, 365 days per year, 24 hours per day, it never stops.”
By Mark R. Elsis, Lovearth.net, February 9, 2002
International Alliance Against Hunger
The World Hunger Problem: Campaigns/Links
UN Food and Agriculture Organization
International Fund for Agricultural Development
Hva må til for å utrydde sulten?
krig og fred 